Resepten på et godt liv

Harry Kane jubler
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Vår månedlige kommentar "Bill Nics arv" er tilbake! Har professor Per Fuggeli oppskriften Spurs-fans trenger? 

IMG 0735Per Fugelli har vært mye i vinden i høst. Han har snakket om hvordan man kan få et bedre liv ved å gi mer blaffen og nyte øyeblikkene. De kloke ordene fra professoren kan godt overføres til vår egen lidenskap.

"Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen," sier han. 

Frustrasjonen til en perfeksjonist

For å ha glede av fotball handler det om å ikke hele tiden lete etter feil. En kamp kan aldri bli helt perfekt. Selv da Tyskland slo Brasil 7-1 i sommerens VM var brasilianerne best frem til tyskerne scoret for andre gang i kampen.

Da Wigan ble nedsablet 9-1 på White Hart Lane ledet Spurs 1-0 til pause. Jeg husker veldig godt at jeg leste noe sånt som at "When top teams play these bottom teams they score at will. Spurs never seem to do that". Åtte hjemmelagsmål senere ble denne påstanden gjort til skamme.

Desperate bytter eller taktiske endringer fra Tyskland og Tottenham i disse eksemplene kunne ha forandret historien.

Spurs med solid poengsanking

Desember måned startet med den årlige nedturen på brua i Vest-London. En svak kamp mot Palace bar bud om en tung avrunding av året. Spillemessig ble det bedring i Istanbul og tapet gjorde at vi får en kjempespennende kamp i Firenze i første utslagsrunde i februar.

LES OGSÅ: Første utgave av Bill Nics arv

Vi avsluttet måneden med tre strake 2-1 seire og en spillemessig gledelig kamp mot ligaens formlag; Manchester United. I det hele tatt kan vi være fornøyd med å henge med såpass bra i alle turneringer etter en rusten start.

Que, sera sera?

Månedens desiderte høydepunkt var storseieren mot Newcastle. Det var utrolig deilig å se laget spille så gjennomført bra. Man kunne ikke trekke frem noen spillere som hadde en svak dag på jobben og det er lenge siden sist. En cupfinale på Wembley er nå to kamper unna, League One-laget Sheffield United skal være for svake over to kamper, men som klisjeen sier er alt mulig i cupspill. En finale mot Liverpool eller Chelsea hadde vært helt spesiell, men la oss heller avvente semifinalene før vi tar noe på forskudd!

Om å glede seg over det positive

Den siste måneden har det vært noen skuffelser - men flest oppturer. Siden denne supporteren ble hektet i 1989 har det vært flere nedturer enn gleder. Enhver Tottenhamfan er skuffet når vi taper og det er forståelig nok. Store ambisjoner på vegne av klubben vår gjør at det emosjonelle ofte tar over for det rasjonelle. Nå har vi tapt syv ganger denne sesongen, seks ganger i ligaen. At vi taper på Stamford Bridge burde derimot ikke føre til at fansen leter frem skarpe gjenstander.

Vi er ikke det eneste laget i engelsk fotball som prøver å vinne fotballkamper og det er spesielt vanskelig mot de blå fra Fulham Road. Vi møtte her et lag som har vært nærmest uslåelig uansett motstand hele høsten. Skuffelse er greit, men på den andre siden ville det vært en skrell hvis vi hadde vunnet.

Det fantes positive momenter å trekke frem, også i denne kampen. Vi startet veldig friskt med høyt press og var noen centimetere fra å score på en heading fra Harry Kane. Vi prøver igjen neste sesong, forhåpentligvis kan vi endelig bryte trolldommen da. I mellomtiden kan vi håpe på revansj rett på nyåret.

Fugelli vs Spurs

Det er viktig å skille mellom det som Fugelli sier, og å være fornøyd med middelmådighet. Vi har ingenting å tape på at vi puster ut, teller til ti og leter etter de positive sidene i motgang. Det gjør ikke avgjørelsene våre dårligere, men mer gjennomtenkt - noe som kan være nyttig. Å handle mindre på impuls, unngå energilekkasje. Med feil fokus risikerer man å gå glipp av det som til slutt er viktig. Å gi blaffen i støyen. Rundt Spurs har det alltid vært mye støy.

Det gjør oss ikke til dårlige supportere at vi ikke spyr ut eder og galle når vi avgir poeng mot Palace. Noen uker senere så det brått lysere ut.

Også klubbene kan ha godt av å gi litt blaffen i alle svingningene for å gi rom og tid til langsiktig planlegging.

Vi snakket om de forskjellige managerene som var under press i forrige måneds spalte og for de aller fleste har det allerede snudd. Spesielt for Van Gaal, men også hos Pochettino ser vi en positiv tendens. Står man ovenfor en avgjørelse om man skal satse på å gi managerne tid kontra å sparke dem etter tre tap på fem kamper så er det opplagt hva man velger.

Raske avgjørelser som tufter på for tynt grunnlag har mange ganger ført til nye blindgater. Senker man kravene man stiller i tid og stunder kan man oppleve at man blir positivt overrasket. Mon tro om noen hadde lyst å selge Harry Kane for noen år siden? Vel, det er ikke lenger aktuelt, i så tilfelle.

The rise of Kane

I desember sto Lloris, Eriksen og Kane spesielt fram. At vår franske landslagskaptein og vår danske venn har usedvanlige kvaliteter er viden kjent, men hvor god kan Harry Kane egentlig bli? Han tar steg for hver kamp han spiller. Ved utgangen av 2014 har han allerede 15 mål i alle turneringer. Han har til tider vist en tæl og innsatsvilje som jeg knapt kan huske å ha sett på topp hos Spurs i min tid. Han har i tillegg et veldig godt overblikk, er sterk i kroppen, god til å skjerme ballen, er en god avslutter med begge føtter og hodet. 

At han viser seg å være raskere på de første meterne denne sesongen er noe som kanskje kan tillegges hardt arbeid på treningsfeltet det siste året. Han har fått et rykte som en seriøs spiller som terper på de aspektene av spillet han ikke er fornøyd med. Kanskje er dette eksemplet som motsier Fugellis ord? Måtte ikke Kane ta til takke med gjentatte utlån der han ikke slo til? Han måtte nok noen ganger si nei til å være med på fest med venner. Det var da han jobbet knallhardt og la grunnlaget for å bli spiss på Tottenham som idolene Sheringham og Klinsmann. Han ga blaffen i de tingene han ikke kunne være med på. 

The Rise of Kane, to be continued.

The future is Lillywhite

Vi bygger sten på sten med dette laget. Det er mange ting vi fortsatt må jobbe med, men nå har ledelsen tatt en avgjørelse som vi bør stå ved en stund fremover. I Levys tid har ingen manager eller sjefstrener fått så lang kontraktstid, la oss håpe det betyr noe. Manageren gjør endringer som fansen kan stille spørsmålstegn ved. Vi har for mange spillere som ikke har slått til. Alt er langt fra perfekt, men det er noe å bygge på for sesongene som kommer - om vi tør, om ledelsen tør. I mellomtiden er tålmodighet fra fans og klubb nødvendig. 

Vi har veldig mange lovende unggutter, noen har debutert og noen vil få sjansen utover sesongen. Vi er i ferd med å sette en sterk førsteellever, med gode erstattere på benken. Noen spillere som sliter med å tilpasse seg den nye spillestilen kan være på vei ut. Vi virker å ha mye energi og løpskraft som gjør oss godt rustet mot slutten av kampene. Dette er kanskje allerede uttelling av det harde treningsarbeidet under Pochettino, og også noe som kan gi oss bedre stayerevne utover sesongen.

Vi er i semifinalen i ligacupen og skal ut i et spennende oppgjør i europaligaen. Mulighetene ligger foran oss utover vinteren og våren. La oss nyte seirene når de kommer og feire det slik det fortjenes. Ikke dvel ved de tingene som ikke er så bra - bruk energien på det som faktisk er gøy med å holde med Spurs! 

Godt nytt år, alle sammen! 


Siste på forumet