Revansje? Ja takk, det tar vi gjerne!

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Ikke hør på maset om Chelseas revansjelyst i finalen. Det er vi som skal ha revansje, skriver Erlend Nordmo i "Bill Nics Arv". 

IMG 0735Spurs har vunnet 15 cuptitler i inn- og utland. For første gang på seks år skal vi spille på Wembley. I finalen møter vi en av våre største rivaler - de blå fra Fulham Road. Spurs og Wembley - det er to ord som hører sammen.

Det er dette vi lever for som Tottenham-fans. Å være med i finaler, å legge til nye kapitler i en rik klubbhistorie. I år har vi mange unge gutter fra vårt eget akademi som vil være blant våre sterkeste kort denne dagen. Alle har vi et felles mål. Å slå Chelsea i cupfinalen 1. mars! Glory, Glory, Hallelujah!

LES OGSÅ ANDRE UTGAVER AV BILL NICS ARV: 
- Bill Nics Arv - første utgave
- Resepten på et godt liv

Lillebrorcupen

Ligacupen er lillebroren til den mer glamorøse FA-cupen, men den virker gøy nok for de fleste når man har nådd semifinalen.

Betegnelser som "Mikke Mus-cup" kan vi bare blåse bort, først som sist. I de tre siste finalene, denne medregnet, har vi møtt Chelsea og Manchester United. Det hadde vært en attraktiv finale i FA-cupen såvel som i Europa. I år skal det en del til at man får så gode lag i den gjeveste engelske cupen med så mange storlag ute allerede.

Dere trenger ikke å skamme dere over at dere ser frem til denne kampen. Få engelske lag har så rike cuptradisjoner som oss. Er det noen som skal vite hvor viktig det er - så er det Spurs!

Champagnestart på 2015

Vi kunne ikke drømt om en bedre start på året 2015. 5-3 seieren mot det som skulle bli vår finalemotstander var intet mindre enn fantastisk. Hvilket superlativ vi skal hente frem dersom vi skulle vinne finalen får jeg tenke på til Bill Nics Arv-spalten i slutten av mars!

Formen var god i juleperioden, men at det skulle løsne slik det gjorde 1. januar var mildt sagt overraskende. Vi har blitt avspist med mindre mot topplagene i lang tid nå! Det er en stor tilfredsstillelse å slå et lag som til tider denne sesongen har fremstått som supermenn. Et lag hvis deler av sine supportere oppfører seg - sammenlignet med de fleste lags supportere - som nisser, i mangel på et bedre ord.

De har en styreleder som har tjent sine penger på lugubert vis, og ja, uten ham hadde de aldri vært der de er nå. Nå skal jeg ikke bruke for mye tid på dette, men deilig å slå dem - det var det!

Bentaleb og Kane - diamantene slipes

Tim Sherwood var i beste fall en omstridt mann, men han skal ha skryt for spesielt to trekk: At han ga sjansen til de unge herrene Nabil Bentaleb og Harry Kane. I kampen mot Chelsea stod de to - ikke for første og heller ikke siste gang - frem som giganter på banen. Sammen med spesielt Nacer Chadli flommet ungdommen over de blå som en liljehvit tsunami. Det var klasseforskjell på lagene og unguttene til Spurs viste igjen tegn på at de har et makspotensial som gleder oss langt ned i hjerteroten.

Er dette første gang at prestasjonene til unge spillere overgår forventningene fra fansen? Du skal lete godt for å finne dem som hadde spådd at disse to skulle være blant Tottenhams viktigste spillere for et år siden. Kane har scoret 20 mål denne sesongen og Bentaleb har vært savnet mens han har spilt i Afrika-mesterskapet. Han er klar til derbyet mot Arsenal, eller Woolwich Wanderers - et stikk til deres vandring fra sør til nord.

Den franske katten

Hvem er så de andre? Disse vurderingene er dynamiske, subjektive og kan stille seg helt annerledes på slutten av sesongen. Etter min mening har Lloris, Eriksen, Vertonghen og Chadli vært veldig gode denne sesongen og med sesongen over halvspilt fortjener de også å bli trekt frem.

For det første har vi en verdensklassespiller i Hugo Lloris. Han har reddet oss gang på gang. De fleste lag kan si slikt om sin keeper, men de færreste kan legge til at han tar baller som han ikke har lov å ta. Vi tar verdensklasseredninger som en selvfølge! Som en katt kaster seg, som en fugl som letter. Reaksjonsevnen og sweeperegenskapene gjør han til en av verdens fem beste keepere og muligens vår beste spiller - uansett posisjon.

Sen-sen-sen

Selv om Eriksen var god i fjor virker det som om han har tatt enda et steg i år. Han er nå den midtbanespilleren som scorer og løper mest. Han avgjør kampene i de siste fem minuttene oftere enn hva som er tilfeldig. For første gang siden Bale har vi også en frisparkspesialist.

Han viser en ro som er sjelden å se, uansett nivå. Når det er snakk om semifinale og du kliner ballen så langt opp i krysset som du aldri har klart det før, så er det enormt stort i seg selv. Når du plasserer ballen rolig i hjørnet for å avgjøre semifinalen, og tre dager senere setter inn et nytt klassefrispark - da er det flere utropstegn verdt! Jeg tror vi har mer i vente!

Jan the Man

Vi har også en mann i de bakre rekker som er vanskelig å kjenne igjen fra i fjor. Jeg tror nok de fleste Spurs-fans klarer å kalle frem et bilde av en Vertonghen som lente seg bakover i muren på Anfield. I samme kamp gikk vi på en ny smell og Jan, formerly known as Super-Jan, ble geleidet av banen med skade.

Forholdet til fansen var egentlig alltid bra frem til da, men tålmodigheten var i ferd med å ta slutt ved utgangen av sesongen 13/14.

På listen over spillere som fansen ville ha ut kunne man plutselig se Jan Vertonghen. Dette var altså spilleren som til tider hadde vært ligaens mest slepne midtstopper året før.

Syv måneder senere er Jan tilbake. Han smiler, koser seg med fotballen og leverer opp i mot det nivået vi vet han kan. Han er ikke den eneste belgieren med en kuvending.

Chadli slår tilbake

Vi kjøpte syv spillere i løpet av sommeren 2013. Den ene med bedre merittliste enn den neste. En av dem som snek seg inn kjøkkendøren var Nacer Chadli. Man kunne se at han hadde gode kvaliteter, men på det grunnlaget var det likevel vanskelig å skjønne at han var en "ever-present" i startelleveren til Belgia.

Da Pochettino innkalte spillerne til samtaler før sesongen, var ikke Chadli blant de første som ble fortalt at de skulle satses på.

I sesongens første kamp for belgierens del, mot QPR, vant vi 4-0. Chadli scoret to og siden har han vært i laget når han har vært skadefri. Kampen mot Chelsea var hans høydepunkt denne sesongen og viste at han kan prestere mot de aller beste.

Januar da capo

Januar måned har tross alt vært mer enn godkjent. Skal vi ta det negative først så tapte vi mot Crystal Palace borte i ligaen og Leicester hjemme i FA-cupen. Nå synes jeg det er viktig å huske at det er flere lag som prøver å vinne fotballkamper. Når vi nyter at Chelsea ryker mot Bradford fra nivå tre må vi skjønne at det er mulig for Spurs å tape mot et annet Premier League-lag.

På den andre siden har vi slått ligaleder Chelsea og vi scoret fem mål i den kampen. Vi har slått Sunderland på White Hart Lane og banket West Bromwich Albion borte. Den nye muren til Pulis det altså. Sterkt!

Får vi et like godt år som måneden januar blir 2015 et år å se frem til.

Spurs are on their way to Wembley!

En cupfinale er alltid stort. Ikke hør på andre lags supportere. Vi er Spurs og for oss er dette viktig. Ingenting betyr mer enn det.

Frem mot finalen kommer media til å flyte over med historier hvordan Chelsea er ute etter revansje eller hvor slitne spillerne våre er etter langtur til Firenze. La oss heller snu litt på flisen.

Hva med vår revansje? Semifinale på Wembley, Chelsea får et mål som aldri var inne. Det kommer på et perfekt tidspunkt for dem, og de går til finalen. Eller hva med da Spurs kom på 4. plass og Chelsea parkerte bussen de siste syv kampene i Champions League, vant turneringen mot selveste Bayern München og frarøvet oss billetten til neste års turnering på verst mulige måte. Revansje? Ja takk!

Vi har en god cuphistorikk mot Chelsea. Vi vant i FA-cupfinalen i 1967 og i 2008 slo vi dem i ligacupfinalen. En tredje triumf hadde vært helt på sin plass!

They can't stop 'em, the boys from Tottenham, the boys from White Hart Lane!
Spurs are on their way to Wembley, The Kings are claiming their crown,
Everybody will be singing, When the Spurs go marching home!


Siste på forumet