Blir det trofé i år?

Foto: Paul Childs
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Har vi alle tiders mulighet? 

En sen mandagskveld for en drøy uke siden steg mulighetene for å vinne et trofe denne sesongen betraktelig. Wigan slo ut Manchester City og med det står vi igjen som en av tre store favoritter til å løfte pokalen vi har ventet på siden 1991. 

Neste uke skal vi ut i returkamp mot Juventus på Wembley og utgangspunktet er langt over forventet. Med 2-2 i Torino er vi knappe favoritter til å spille ny kvartfinale i Champions League. Sesongen lever.

LES ALLE TIDLIGERE UTGAVER AV BILL NICS ARV HER

Cup er cup

For en klisjé, men akk så treffende. Ingenting, absolutt ingenting kan tas for gitt i en cupkamp. I årets turnering har tre av de seks beste lagene takket for seg og vi har ikke spilt ferdig 5. runde engang.

Arsenal røk allerede i tredje runde, mens Liverpool tok turen runden senere, før Wigan Athletic sørget for årets største bombe med å sende det statlig støttede laget i den blå delen av Manchester hodestups ut. 

1-1 mot Newport og 2-2 mot Rochdale lukter det på ingen måte svidd av, men vi er fortsatt med og den 28. februar bør vi sikre oss kvartfinalebillett.

Tøff periode er tilbakelagt

I forrige utgave av spaltenI forrige utgave av spalten lå kampene mot Manchester United, Liverpool, Arsenal og Juventus foran oss. Det endte med to uavgjorte kamper og to seire, det kunne strengt tatt vært fire seire. Både mot Juventus og Liverpool hadde vi nok muligheter til å dra hjem med full gevinst. 

Måten vi spilte på i disse kampene bekreftet at vi kan hevde oss mot de aller ypperste klubbene i Europa. Det var noe med intensiteten i spillet vårt som gir håp utover denne sesongen. Flammen i laget er på ingen måte slukket. Fansen lengter tilbake til Tottenham og debuten på nye White Hart Lane. Vi har muligheten til å legge alt til rette for en jubelsesong i returen til N17. 

Trofé

Vi har en stall breddfull av kvalitet, og den bygges stadig videre av vår fantastiske manager. En slik stall trenger noe friskt blod for å holde konkurransen ved like og den trenger nye tilskudd fra akademiet i årene som kommer. Men for å nå de helt store høydene er det en faktor ekspertene ofte peker på. Å vinne titler skaper vinnermentalitet. Jeg sier ikke at vi må vinne et trofé, men det hadde hjulpet noe voldsomt. Ikke minst hadde vi som er fansen elsket det! 

Vi har allerede spilt en ligacupfinale i tiden under Pochettinos ledelse. Det endte med tap mot Chelsea, men finalen var mer en bonus enn noe annet. I fjor vår tapte vi semifinalen mot Chelsea, i en kamp der Romans gutter traff fire ganger på fire skudd. Skal dette være året det går veien? Som vi har sett og opplevd uendelige ganger, kan et cupeventyr få en brå stopp, også mot Rochdale eller Swansea.

La meg derimot liste opp hvorfor dette kan være året det endelig klaffer i FA-cupen.

  1. I år er vi et år eldre enn sist, vi har samlet mer erfaring og tør å spille på flere strenger. Dier og Alli har vokst seg til å bli lederskikkelser i laget. Eriksen har utviklet seg til å bli den playmakeren vi har drømt om. Skandinavias beste er en genial spiller som finner åpninger, kan skyte fra langt hold eller kippe en pasning over et sittende forsvar. I ryggen har de det solide forsvaret som får Toby tilbake som forsterkning og Wanyama og Dembélé på midtbanen som begge ser ut til å overvinne skadeproblemene. I tillegg har vi spennende offensive spillere fra benken i Son, Lamela og Lucas Moura ettersom hvem som får sjansen fra start.
  2. I fjorårets FA-cup spilte vi kvartfinale mot Millwall og vant 6-0. City gikk videre til semifinale etter seier mot Boro, Chelsea slo ut Manchester United og Arsenal slo ut Lincoln City. Fem av åtte lag i kvartfinalen var alle av de seks beste lagene i England. Fire av fire i semifinalen var topp seks-lag. I år er situasjonen en annen. Klarer vi å slå Rochdale den 28. februar skal vi møte Swansea i kvartfinalen. Chelsea har en potensiell tøff kamp borte mot Leicester, mens Manchester United har en overkommelig kamp mot Brighton. Den siste kampen er mellom Wigan og Southampton. Spillemessig skal vi hevde oss mot alle disse lagene.
  3. Wembley er blitt vår venn og hoodooen er lagt død. Omstillingen på Wembley har etterhvert gått veldig bra, etter en noe snublete start. Faktumet er, og dette kan ikke gjentas ofte nok, Aubameyang har tapt flere kamper på Wembley enn Spurs i årets sesong. Rekordkjøpet til Arsenal har tre kamper og tre tap. Vi har to, mot Chelsea i ligaen og mot West Ham i ligacupen. 
  4. I en potensiell semifinale og finale er vi en unik situasjon. Vi kommer til å ha en liten konkurransefordel i og med at vi vil kunne spille på hjemmebane i de to siste kampene i turneringen. Vi har faktisk snudd en negativ situasjon til en positiv. Det finnes hjemlengsel, men de siste kampene på Wembley bør utnyttes til det fulle. Kampene mot Real Madrid, Dortmund, Liverpool, Everton, Manchester United og Arsenal har vist oss at det Spurs vi har sett de siste årene også kan by opp til dans på Englands hjemmebane.
  5. Vi har Harry Kane. Spurs har etterhvert fått toppspillere i Europa i alle posisjoner, men likevel er det en spiller som er noe utenom det vanlige. En spiller som har scoret 35 ganger så langt denne sesongen, en spiller som kan score med begge føtter, med hodet, langskudd, straffer eller fra kort hold - gang på gang, mot alle typer lag i alle turneringer, men ikke minst i FA-cupen. I 3. runde scoret han to mot Wimbledon, de to første i tremålsseieren. I 4. runde var det Kane som scoret utligningen åtte minutter før full tid. I 5. runde scoret han mål nummer to mot Rochdale. Forhåpentligvis kan han fortsette å score i hver runde helt frem til 19. mai!

Så la oss håpe at vi kan bruke denne sjansen til å sikre oss et trofé på vår vei videre under Pochettino. Tenk å kunne starte det nye kapittelet i N17 med å hente hjem trofeet som vi allerede har vunnet åtte ganger i klubbhistorien. Flere forbehold må likevel tas. Et stort utropstegn må settes bak Manchester United. Jose Mourinho er en ekspert på å sikre seg titler, i fjor vant han både ligacupen og Europaligaen, i en sesong der de havnet på 6. plass i Premier League. Men hvis vi tenker tilbake til 31. januar og muligheten for å møte United på samme bane, er cupstatistikken til Mourinho ikke nok til å ødelegge nattesøvnen vår. Så kan vi kvitte oss en diskusjonen «men hva har dere vunnet?» en gang for alle. 

Juventus

Bortekampen mot Juventus i Torino startet på verst mulig måte. 2-0 etter ni minutter borte mot et lag som alltid tetter igjen bak skal ikke være mulig å hente inn igjen. 19. november 2017 var siste gang Juventus hadde tapt en kamp, 3-2 borte mot Sampdoria. Etter dette spilte den gamle damen 16 kamper uten tap i alle turneringer før hjemmekampen mot Spurs. Et baklengsmål og det kom på bortebane. 2 uavgjortkamper mot Inter og Barcelona, 14 seire, inkludert kamper mot Napoli borte og Roma hjemme. Målforskjell 31-1. Siste baklengsmål på hjemmebane kom i starten av november. Etter den fryktelige starten slo vi tilbake og dominerte kampen spillemessig, selv om Juventus også kom til store sjanser. Kane var på pletten og satte inn reduseringen til 2-1 før Eriksen endelig scoret på frispark for Spurs igjen. 2-2 er et veldig godt utgangspunkt før 7. mars og har i det minste satt fjorårsfinalisten under sterkt press. Juventus må prøve seg fremover, de må vinne og vi har klart oss bra mot lag som angriper oss på hjemmebane. Troen på å lykkes bør være der, selv om vi spiller om et fantastisk godt lag. Å kvalifisere seg til kvartfinalen i Champions League hadde vært utrolig, muligheten er der. Spiller vi slik vi har gjort i de siste storkampene vinner vi dette. 

Her er det bare å spenne setebeltet. COYS!


Siste på forumet