Fra topp til bunn - og opp igjen

Foto: John Sibley
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Tapet mot Manchester United sved og fikk store skadekonsekvenser. Men vi kan ikke grave oss ned. Vår skribent ser på alt vi har å spille for. 

Son er i Asia, Harry Kane er ute frem til mars og Sissoko i en måned. Etter tapet mot edderkoppen i United-buret ligger det et lokk over forventningene for resten av sesongen. 

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER

Det er kanskje ikke vits å bruke mer energi på tapet mot United. Likevel er det vanskelig å la det ligge, det var nok det verste tapet denne sesongen. Det var på ingen måte fortjent og Pogba skulle hatt rødt kort. De Gea reddet alt som kom mot han og det var blodig urettferdig at resultatet ble stående på 0-1.

Men det endrer ingenting. Kampen er over, det er på tide å tørke tårene - vi har mye fotball å spille denne sesongen. 

Vi er fortsatt med i fire turneringer og jeg skal diskutere mulighetene vi har for gode tider frem til sommeren. Som en av to klubber som har vunnet et trofé i hvert tiår siden siden 50-tallet er sanden i ferd med å renne ut av timeglasset. 

Ligacupen 

Et godt eksempel på hvor fort det snur i fotball er forskjellen på følelsen vi hadde etter seieren mot Chelsea sammenlignet med skuffelsen etter tapet mot United. I semifinalen mot Chelsea kontrollerte Spurs inn 1-0. 

Det var på ingen måte noen sprudlende forestilling, men likevel nok til å gi oss et helt greit utgangspunkt før returkampen. Vi er en kamp unna - ironisk nok - en retur til Wembley. Det er akkurat nå den neste og nærmeste muligheten vi har til å vinne et trofé. 

Det er godt mulig for Chelsea å avansere på vår bekostning neste torsdag, et mål er ikke mye og sannsynligvis ikke tilstrekkelig. Chelsea vet det og kommer til å klemme til fra start. En tidlig scoring i vår favør kan gi oss det nødvendige løftet vi trenger for å stå av presset som virker uunngåelig. 

Det er en stor test for Spurs som har sviktet i mange viktige kamper de siste årene. Antall semifinaler under Pochettino begynner å nå et akseptabelt nivå, men tapene mot nettopp Chelsea og Manchester United i FA-cupen de to siste sesongene har vært veldig smertefulle. Har vi lært? 

I det minste har vi ledelsen halvveis denne gangen, selv om 1-0 ikke gir oss noen form for arbeidsro. Ulempen er at de siste 90 skal spilles på bortebane. Vil et Spurs-lag uten Kane og Son ha nok kontringsstyrke og mentalitet til å skvise seg videre? Etter uavgjort etter 180 spilte minutter går kampen rett til straffer. Det er nesten som man kjenner det i magen allerede. 

Det blir nok en gang en høydare på brua. Vi har allerede slått ut West Ham og Woolwich. Et nytt slag står for døren. Skal vi ikke bare fullføre det vi har starta på? En mulighet til å spille om trofé i februar lokker. 

Så hva om vi kommer til finalen? Kan vi slå City? Man kan lett argumentere for at forskjellen på lagene var større sist gang vi vant ligacupen i 2008. Mye større. Chelsea vant ikke ligaen, men var jammen ikke langt unna heller. Med 85 poeng var de to poeng bak ligamester Manchester United. Vi var - hold på hatten - 40 poeng bak! 

I en enkelt kamp er alt mulig og sulten vår til å vinne en cup bør være større enn Citys? Før vi har kommet oss så langt må Chelsea ryddes av veien. En tittel kan gi klubben fantastisk løft, ligacup eller ikke. 

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER

FA-cupen 

Etter at vi har røket ut i semifinalen to sesonger på rad er det vel tid for å ta reisen helt til finalen? Det skal være mulig. Sist gang vi vant FA-cupen var i 1991, jeg var elleve år. Nå nærmer jeg meg førti. Mange av leserne var ikke engang født.

Semifinale-spøkelset blir drept før eller senere, spørsmålet er når! Allerede i 2019? Det er mange kamper som gjenstår før det kan realiseres, men en bølge av lettelse hadde skylt seg gjennom Spurs-verden om det skulle skje. 

Vi fikk muligheten til å sparke i gang 3. runde på fredag 4. januar. 0-7 er deilig uansett motstander. Det er alltid gøy med mål for Spurs - det er tross alt sport på toppnivå og det var godt å se at laget ikke sluttet å spille, selv om dusinet var fullt. Vi trakk Crystal Palace i neste runde som kan være et mulig bananskall. Det er på ingen måte noe dårlig lag, men de skal heller ikke være bedre enn Spurs selv om vi sliter med skader. 

De vaker nære nedrykksstriden i PL og kan komme til å prioritere bortekampen mot Southampton tre dager senere. Alle monner drar og for vår del handler det bare om å ligge i skålen for femte runde. 

4. runde er den siste runden med omkamper og kampbelastningen frem til finalen er mindre enn før. En annen fordel er at Liverpool allerede røk mot Wolves, mens oppgjøret mellom Arsenal og United sørger for at maksimalt fire av de seks beste lagene vil gjenstå med 16 lag i trekningen. 

5. runde går i midten av februar, kvartfinalen i midten av mars, semifinalene i starten av april og finalen dagen etter nasjonaldagen. 28 år er for lenge, men det er for tidlig å diskutere om dette er året det skal skje. Skal man lete etter et omen, så er summen av 9+1 (1991) og 1+9 (2019) den samme.Definitivt ikke nok til å bestille sjampisen enda. 

Champions League

Dette avsnittet hadde blitt kalt Europa League om ikke Spurs hadde stått for en av tidenes snuoperasjoner i Champions League. Mye omtalt sto vi med ett poeng etter tre kamper og var akterutseilt. Men da vi tok med oss ett poeng etter å spilt ut Barcelona i siste kamp sto vi med åtte.

Prestasjonen hittil i Champions League har vært god spillemessig, men tabben til Lloris mot Barcelona, sprekken mot Inter med to baklengs borte og utligningen til PSV etter Lloris sitt røde kort gjorde at vi lå an til å rykke ned til Europa League. 

Prestasjonen var enorm, men andreplassen gjorde at trekningen ble tøff. Borussia Dortmund har vært et av de beste lagene i Europa denne sesongen og leder også Bundesligaen. De fremstår på en helt annen måte i år enn i fjor da vi slo dem to ganger i gruppespillet. 

Den offensive styrken har vært til tider vært fryktinngytende. Alcacer har vært giftig på topp, mens Marco Reus er tilbake for fullt. Hele 11 mål fra offensiv midtbane er helt rått. I tillegg har de den mest spennende unge spilleren - kanskje i verden for tiden - Jadon Sancho. Engelskmannen kom fra Manchester City sommeren 2017 og har slått til for fullt denne sesongen. Med syv assist og seks scoringer i ligaen er det en mann som må vies oppmerksomhet. 

Son skal være tilbake til Champions League ruller i gang igjen, men Harry Kane er definitivt ute. På vårt beste kan vi klare det, men feilene fra høsten må lukes ut og trioen Son, Eriksen og Alli må være i toppslag. Kvartfinalene er i midten av april, semifinalene spilles i månedsskiftet april/mai og finalen 1. juni. 

Premier League

I kjølvannet av tapet mot United ble det klart at Kane med flere er ute med skade. Når man i tillegg må la Son representere Sør-Korea i Asia-mesterskapet er det en stor påkjenning for Tottenhams ambisjoner resten av sesongen. Dembele er solgt til Kina, ikke noe som har umiddelbar effekt, men likevel er det en spiller mindre som kan steppe inn ved skader. 

Med Wanyama kronisk skadet og Dier med blindtarmoperasjon, kan vi prise oss lykkelig over at Winks har holdt seg skadefri og at Sissoko har spilt som en gud på midten (frem til han nå også er skadet). Og Skipp ser ut som en lovende spiller på midtbanen. Dette er likevel en posisjon som bør styrkes. Det er usikkert om Wanyama kan spille noen rolle, og langsiktig er det er for tynt. Spørsmålet er om det er mulig å hente inn noen nå i januar som kan gjøre en jobb. Prisen skal være riktig, han skal kunne passe inn i gruppen og passe profilen Pochettino ønsker. 

Det endrer lite på det faktum at Spurs på nytt ble sendt ut av tittelkampen før vi var skikkelig inne. Målet i ligaen for resten av sesongen må være å henge på så godt som det lar seg gjøre. Skulle de to foran oss mot formodning snuble kan vi få spenning på tampen, men fokuset må være å sikre Champions League når vi endelig får starte en ny sesong i vårt flunkende nye stadion. 

Problemet så langt i ligaen har vært kampene mot de antatt beste lagene. Fire av seks kamper (to kamper mot United) mot topp seks har endt med tap, og det er dessverre for svakt. Det må bedres i andre del av sesongen, men det er langt fra sikkert at det lar seg gjøre med tanke på at vi skal på bortekamper til Etihad, Anfield og Stamford Bridge. Likevel skal det være nok kvalitet i troppen til å samle bra med poeng også frem til mai. Med flere turneringer å spille for trenger vi å ha et mål for øyet: Finale i de nasjonale cupene bør være en ambisjon, kvartfinale i CL vil være en rå prestasjon og topp tre i ligaen innenfor rekkevidde. 

Da er det bare å spenne på seg setebeltene for resten av sesongen og ønske lykke til! 


Siste på forumet