Takk, Erik!

Foto: Action Images
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

I løpet av et liv tas millioner av avgjørelser. Noen valg er små, betydningsløse. Andre valg er viktige - de er med på å definere en dag, en uke eller et år. Det finnes også valg som definerer et liv. 

Valg av lag er et slikt. Ditt lag. Alle historier har en begynnelse. Min startet for 30 år siden.

Av og til er det vanskelig å forestille seg at det fantes en tid før fotballinteressen min tok av. Jeg ble født i 1980 og verdensmesterskapet i 1986 gikk uten at basillen tok tak i meg. Jeg kan godt huske finalen i EM 1988, da Marco Van Basten scoret det målet. Det var fascinerende å se det nederlandske laget i oransje drakter hente gullmedaljen. Likevel kan jeg ikke huske å ha blitt hektet på fotball. 

Erik ble nøkkelen

I januar 1989 kom vannskillet for meg. Jeg fikk et eget favorittlag. Det skulle bli Tottenham. 

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER

På tampen av 1988 ble Erik Thorstvedt, keeperen på Norge, kjøpt av Tottenham. Et av lagene på tippekupongen. Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til Erik Thorstvedt, var heller ikke opptatt av engelsk fotball - eller fotball for den grunn. Men en gnist hadde blitt tent. Alt skulle forandre seg. Fotballen ble viktig. Jeg var plutselig opptatt av Tottenham og om Erik Thorstvedt skulle spille. Hvordan denne nyheten kom meg for ørene er jeg usikker på. Men spille - det gjorde han.

Grusom start

15. januar 1989 var hans første kamp. White Hart Lane, hjemmebane. Tottenham Hotspur mot Nottingham Forest. Erik soon to be the Horrible, later the Viking i mål for Tottenham for første gang. 

Det ble en grusom debut for Erik. Hvor godt han egentlig spilte er det vanskelig å finne ut av, men det spilte liten rolle. Situasjonen som skulle skape krigstyper i tabloidene på mandagen kom etter et skudd fra Nigel Clough. Nottingham Forest-spilleren kom til en avslutning og sendte i vet et noe løst skudd som Thorstvedt burde hatt god kontroll på.

Erik har senere sagt at baklengsmålet ikke var en tabbe, men en livskrise. Ballen gled mellom hanskene og havnet i nota. Tabben var grusom, debuten var verre. Tottenham Hotspur tapte 1-2 den søndagen og en mann fra Madla hadde en av sine tyngste dager på fotballbanen. 

Alt dette fikk jeg vite i årene som kom. Uvitende om at mannen som hadde blitt døpt "Erik the Horrible" av rennestensavisene i England hadde tøffe dager i Nord-London. Ikke hadde jeg drakt, ikke fikk jeg sett noen særlig Tottenham-kamper, men jeg heiet på Tottenham. Alt annet var ikke viktig. Uten betingelser, uten tanker på om Tottenham kom til å vinne neste kamp, uten å vite at laget het Tottenham Hotspur eller at kallenavnet var Spurs. Det skulle forandre seg i årene som kom. Jeg var fullstendig hekta. To år senere var jeg blodfan og fikk oppleve at Spurs vant sitt åttende FA-cuptrofe foran TV-skjermen.

Tårer av glede og fortvilelse 

Jeg gråt av glede da en pin-selger på Karl Johan fortalte meg at Spurs hadde kjøpt Klinsmann og Dumitrescu. Jeg gråt av helt andre grunner da Teddy Sheringham dro til Manchester United. Jeg tok seieren på forskudd mot Manchester United da vi ledet 3-0 til pause og tapte 3-5. Det samme skjedde mot Manchester City, da vi ledet 3-0 til pause og tapte 3-4 mot ti mann.

Jeg hadde stor tro på at Jason Dozzell skulle slå gjennom og at Jamie Slabber var et stort fotballtalent. Andy Sinton var undervurdert og Moussa Saib burde få flere kamper. Jeg festet hele natten da Champions League ble sikret borte mot Manchester City og da vi tok ligacupen mot Chelsea i 2008. Jeg så auren til David Ginola på Fredrikstad Stadion og tilstedeværelsen til Bale på White Hart Lane. Historiene er utømmelige, menneskene jeg har møtt gjennom Spurs er så mange, opplevelsene uforglemmelige. 

Klar for 30 år til

Tottenham Hotspur var en storklubb lenge før jeg ble fan, men det var aldri grunnen til at jeg ble fan. Å vinne trofeer var aldri en grunn for at jeg valgte klubb. Jeg valgte Tottenham fordi de hadde en norsk keeper. Enkelt og greit. Historien er ikke unik og du som leser dette har en slik eller en helt annen historie å fortelle. 

Tilfeldighetenes spill gjør at vi, i 2019, heier på et av Europas beste fotballag. Et storlag, som diskuteres i alle fotballforum over hele verden. Det har vært en ære å følge Spurs i 30 år. Jeg gleder meg som et barn til de neste 30 - til alle menneskene jeg skal bli kjent med, opplevelsene, fintene, skuddene, spenningen og trofeene vi kommer til å vinne med spillere vi enda ikke kjenner. 

Takk, Erik! 

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER


Siste på forumet