Tilbake som utfordrer

Foto: Paul Childs
Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn

Det er topp fire som gjelder – resten er bonus. Syv cupfinaler kommer, det er bare å holde seg fast. 


I starten av året var vi fortsatt involvert i fire turneringer. I løpet av en uke på tampen av januar røk vi ut av begge de nasjonale cupene. På tampen av februar røk vi på to tap i ligaen. Etter avansementet mot Dortmund handler alt om å sikre topp 4 med Champions League som ren bonus. 

Etter skadene på Harry Kane, Dele Alli og Moussa Sissoko spesielt, med Sons avbrekk i Asia og flere andre spillere som Ben Davies, Eric Dier og Victor Wanyama ute, så det tøft ut å takle kampbelastningen. 

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER

I returkampen mot Chelsea ligacupens semifinale kunne det gått veien, det gikk tross alt til straffer. Mot Crystal Palace i FA-cupen var tenningen borte, laget virket slitent og de 11 som stilte var nok noen hakk for svake. Når det er sagt, var historien i ligaen snudd på hodet.

Etter United-kampen var vi lenge ubeseiret i ligaen. Vi vant kampene slik United under Ferguson gjorde det i sin storhetstid. De fleste kampene med ett mål, alle med besluttsomhet. 

En som sto frem når vi trengte det som mest var Heung Min-Son. Sør-Koreas tap mot Qatar kom veldig kjærkomment. Før han dro til Asia var han en av våre formspillere, og etter han returnerte gikk han nærmest på vannet. 

Son er i ferd med å utvikle seg til en av våre absolutt største stjerner. Drivet han har med ballen, overblikket, farten, innsatsen, evnen til å avslutte med begge ben og ikke minst uforutsigbarheten gjør han til en dødelig spiller som kan avgjøre kamper mot verdens beste lag. Men nå virker det som også han ble et offer for stor kampbelastning. Etter den lille vinterpausen og Kanes retur har han virket tafatt. 

Fenomenet Sissoko 

Moussa Sissoko ble skadet i starten av januar, kom raskt tilbake med bravur og fortsatte den fantastiske sesongen. Selv om laget har hatt en nedtur i formkurven har Sissoko stort sett prestert bedre enn ventet. Hva har skjedd med denne spilleren? Han har vært enorm denne sesongen. Franskmannen var så til de grader avskiltet av alle - utenom Pochettino. Han så til tider ikke ut som en profesjonell fotballspiller. Det er ikke engang satt på spissen. 

Hadde han blitt solgt sommeren 2018 hadde han gått inn i historien som en av de svakeste spillerne hos Spurs de siste 20 årene, og det er en enorm negativ prestasjon. Så får han en slik sesong! Han ble plassert sentralt på midten og gitt nok tillit. Siden da har han med tiden utviklet seg til å bli en nøkkelspiller for Spurs. Han er rå defensivt og vinner dueller ved å bruke fysikken uten å lage for mange frispark. 

Han har noen drivende løp fremover på banen som flytter ballen 60-70 meter mot motstanderens mål. Han skaper usikkerhet i forsvaret med farten han bidrar med. Når man har spillere som Eriksen, Son, Alli og Kane som drar på medløp oppstår det farlige kontringer. Måtte fremgangen til Sissoko fortsette. 

Viktige Llorente 

En annen spiller jeg ønsker å trekke frem er Fernando Llorente. Måten han sto frem på i fraværet til Harry Kane står det respekt av. Scoringen mot Chelsea, matchvinnerscoringen mot Watford, assisten til Eriksens scoring mot Leicester, det var gøy å se. Det er spennende å se om det kommer mer fra den kanten, men hvis han er fornøyd med den rollen han har fått i klubben kan han fortsatt være gull verdt de neste sesongene.

Så kom smellen 

Det gikk veldig bra, nesten litt for bra. Vi hadde blitt advart om at vi ville slite med denne tynne stallen. Og smellen kom.

Etter pausen kom tapet mot Burnley, vi virket igjen tafatte og tapte nok en kamp mot en motstander som hadde kniver mellom tennene. Så kom Chelsea, et lag som elsker å reise seg etter motgang. Etter episoden med Kepa i finalen mot City var det skrevet i stjernene hva vi hadde i vente. Et nytt tap var et faktum og det er lenge siden jeg har gått inn i North London Derby med dårligere følelse.

Før Arsenal hadde vi to tap i bagen og med slitne ben kunne den kampen sendt sesongen hodestups i komposten. Etter at vi kom tilbake i kampen og at Lloris holdt straffen var det en viktig boost for moralen. At vi en halv uke senere skulle slå Dortmund på bortebane og dermed avansere med 4-0 totalt mot lederen av Bundesliga var en sterk kontrast til situasjonen på hjemmebane. 

Den ene kampen sto frem som et ensomt lys i noen veldig mørke uker for Spurs og ligaformen fortsatte i den siste kampen vår før landslagspausen mot Southampton. 1-2 og 1 poeng av 12 mulige var et faktum.

LES ALLE UTGAVENE AV BILL NICS ARV HER

Status i dag 

I tiden etter har vi måttet slikke våre sår. Vi var enormt høyt oppe som outsider til tittelen. Noen raske kamper senere og vi befinner oss to poeng bak Arsenal, likt med United og ett poeng foran Chelsea. Champions League burde nærmest vært spikret nå med de vintermånedene vi hadde og måten laget sto frem på uten Harry, Dele og co. 

Situasjonen er langt på nær bekmørk, men ikke så liljehvit som vi hadde ønsket det da vi hadde flyten. 

Å få en pause slik vi gjorde etter Southampton kunne gått begge veier.

Spillemessig fikk vi en opptur mot Liverpool. Vi kjørte andreomgangen borte på Anfield og bare en god porsjon uflaks og sjansesløseri gjorde at vi måtte dra tomhendt derfra.

På tide at det snur 

Det blir ikke lettere fremover, men vi har likevel mye i sikte. Vi har syv kamper igjen i ligaen og to kamper i Champions League mot Manchester City. Vi skal endelig brenne krutt både fra tribunen og på banen. Vi er endelig hjemme igjen, det er på tide at det snur. Laget er godt nok til å vinne seks av syv, og på en maksdag kan vi få noe ut av bortekampen mot City. Vi har god anledning til å bli godt kjent de neste ukene. 

Det er klart, vi skulle ønske at utgangspunktet var bedre. Nå er vi tilbake som en utfordrer, vi kan ikke lenge cruise inn til Champions League-plass, det må kjempes til siste slutt. Det er nå det gjelder, med det nye stadion i ryggen vil vi se konturene av den fremtiden for Spurs. Syv cupfinaler og to kvartfinaler venter. 

Det er på tide at hanen reiser seg i Nord-London og røsker til seg de poengene vi trenger. Topp fire er ekstremt viktig for Spurs og evnen til å holde kursen videre de neste årene. 


Siste på forumet